Henge og stramme grønn bakgrunn når lyset blir lavt og rommet kaldt

Et stoff som har ligget brettet i en pose, bærer folder med seg i dagevis. Rull det ut i god tid, helst dagen før opptak, og heng det over en stang eller en stativramme slik at tyngden jobber for deg. Damp eller en lett strykning på lav varme fjerner de dypeste bruddene, men sjekk først hva produsenten tillater, for noen stoffer tåler ikke varme.

Unngå å rulle opp duken tett rundt en tynn kjerne. Bruk heller et rør med stor diameter, og la stoffet ligge løst. Det er en enkel vane som gir færre knekkmerker neste gang.

Om høsten er luften i oppvarmede rom tørr, og syntetiske stoffer kan lade seg statisk og trekke til seg støv og lo. En rask tørk med en fuktig, ren klut før opptak gjør at overflaten ser jevnere ut i bildet.

Mange strammer for hardt. Da trekker stoffet seg i skrå linjer ut fra festepunktene, og de linjene fanger lyset like tydelig som vanlige folder. Målet er en flate som henger plant, ikke en trommeskinnsstram membran.

Fest stoffet med klemmer jevnt fordelt langs overkanten, og bruk gjerne tyngder eller en nedre stang for å holde det rett. Stram i små steg og se langs duken med lav vinkel mot en lampe. Da ser du hver ujevnhet som en skygge, og du kan justere før kameraet gjør det for deg.

Der veggen er hard og kald om høsten, kan et stativ med bakgrunnsstang være bedre enn å teipe direkte mot overflaten. Teip slipper ofte når temperaturen skifter, og et stoff som sakte glir ned midt i en opptaksdag er det sjeldent noen har tid til å rette på.

Plasseringen betyr like mye som stoffet. Står personen tett inntil duken, faller skyggen rett på flaten, og grønt lys reflekteres tilbake på hår, skuldre og klær. Her handler det om bokstavelig talt å skape rom.

Som tommelregel prøver vi å få minst to til tre meter mellom motiv og bakgrunn der rommet tillater det. Hvis du har mindre, må du lyse mer nøyaktig og regne med mer arbeid i kantene senere. Det er en reell begrensning, ikke et problem du kan trylle bort med utstyr.

Mål rommet før du setter opp noe. Takhøyde, dybde og hvor døråpninger og vinduer ligger avgjør hvor bakgrunnen kan stå. Om høsten, når vinduslyset skifter raskt, er det lurt å plassere duken slik at ingen sidevinduer kaster varierende lys over den underveis.

Før første opptak lønner det seg å gjøre en rask kontrollrunde. Se på bakgrunnen gjennom kameraet, ikke bare med øynene, og zoom inn på hjørner og kanter. Det du ser på skjermen, er det keyingen får å jobbe med.

Ta et kort testklipp med en person i bildet og kjør det gjennom en enkel keying i redigeringsprogrammet. Da oppdager du om en skygge eller fold lar seg fjerne, eller om du må tilbake og justere duken. Ti minutter på dette sparer ofte en hel kveld senere.

Er du alene, kan en stand-in som en stol eller et stativ erstatte personen mens du justerer. Husk å notere hvor stativ, duk og kamera sto, slik at du kan gjenskape oppsettet neste gang uten å begynne på nytt.