Slik henger og strammer vi den grønne bakgrunnen i kurset
Ingrid Sørensen
5 min lesetid
En gjennomgang av stativ, klemmer, stoff og papir: hvilke metoder vi bruker for å få en bakgrunn uten folder, og hvordan vi plasserer den i rommet.
Stoff, papir eller vegg: hva vi starter med
Når kursdeltakere spør hva de bør kjøpe først, svarer jeg nesten alltid at det avhenger av rommet, ikke av budsjettet. Vi bruker tre typer bakgrunn i undervisningen: et matt stoff i grønn bomull eller polyester, en papirrull på veggstativ og en malt flate. Hver har sin egen måte å feile på. Stoffet får folder, papiret får riper og skitt langs kanten, og en malt vegg kan ikke flyttes dit lyset er best.
Jeg anbefaler å teste med stoff først. Det er lett å ta med, lett å bytte ut og det tilgir mer enn man tror, så lenge det henger riktig. Papir gir en jevnere flate, men tåler dårlig å bli trampet på eller rullet opp og ned i et trangt rom. Vi går gjennom begge deler praktisk, slik at du ser forskjellen med egne øyne.
- Stoff: lett å flytte, krever stramming
- Papir: jevn flate, men sårbar for riper
- Malt vegg: fast plassering, ingen justering
Stativ og klemmer som holder stoffet i ro
Et stativ med to ben og en tverrstang er det vi bruker mest i kurset. Det er enkelt å stille opp og tåler at man justerer høyden underveis. Stangen bør være bredere enn stoffet i bruk, ellers trekker vekten stoffet sammen i midten og lager buede folder fra hjørnene. Vi bruker fjærklemmer og noen få store binderklemmer, og vi fester alltid stoffet på tvers, ikke bare på toppen.
En vanlig feil er å klemme for få punkter. Da henger stoffet i bølger mellom klemmene, og bølgene fanger skygge som blir synlig i keyingen. Jeg viser deltakerne hvordan man jobber seg fra midten og utover, og hvordan man trekker lett nedover mens man fester nederste kant. Små trekk på rett sted gjør mer enn hard strekk overalt.
- Stang bredere enn stoffet
- Fest fra midten og utover
- Trekk lett nedover, ikke hardt
Å fjerne folder uten å ødelegge stoffet
Nytt stoff kommer ofte brettet i en pose og har skarpe knekk. Vi damper det forsiktig med en vanlig klesdamper i stedet for å stryke, siden strykejern lett setter blanke flekker som reflekterer lys annerledes enn resten. Damp, la stoffet henge i noen minutter og dra det så lett glatt med hånden.
Hvis du ikke har damper, kan du henge stoffet over natten i et rom med litt fuktighet, for eksempel et bad etter dusj. Det er ikke like effektivt, men det tar de verste knekkene. Vi viser også at folder som står vinkelrett på lyset er mye mer synlige enn folder som følger lysretningen, så noen ganger er det smartere å snu stoffet enn å jage hver eneste krøll.
Avstand mellom bakgrunn og motiv
Plasseringen i rommet betyr like mye som selve oppheng. Vi anbefaler minst to til tre meter mellom motiv og bakgrunn der rommet tillater det. Da faller ikke skyggen fra personen på stoffet, og grønt lys sprer seg mindre tilbake på hår og skuldre. I mange hjemmestudioer er dette ikke mulig, og da må man kompensere med lysplassering og klesvalg.
Jeg ber deltakerne alltid måle rommet før de bestemmer noe. Takhøyde, avstand til sidevegger og hvor dørene åpner seg avgjør hvor stativet kan stå. Vi tegner en enkel skisse sammen, og den tas med videre til lysøkten. Det er bedre å godta at rommet setter en grense enn å presse oppsettet og få et resultat som ikke lar seg redde i etterarbeidet.
- Minst 2–3 meter fra motiv til bakgrunn
- Mål takhøyde og sideavstander først
Sjekk av bakgrunnen før du lyser
Før noe lys settes opp, ser jeg på bakgrunnen med vanlig romlys. Jeg stiller meg til siden og ser langs stoffet for å finne folder og bukter. Deretter tar jeg et enkelt testbilde med kameraet og ser på det forstørret. Det tar to minutter og sparer ofte en halvtime med feilsøking senere.
Vi gjør dette i kurset som en fast rutine. Deltakerne lærer å skille mellom en fold som faktisk blir et problem og en som forsvinner i keyingen. Det gir ro, for mange bruker for mye tid på å stryke ut detaljer som aldri ville vært synlige. En rolig, systematisk gjennomgang er mer verdt enn perfeksjon.
Det vi ikke kan love med enkel bakgrunn
Selv med godt stramt stoff og riktig avstand er resultatet begrenset av rommet og utstyret du faktisk har. Et lavt tak, en smal stue eller et stativ som ikke rekker bredt nok setter grenser vi ikke kan trylle bort. Jeg sier det rett ut i kurset, fordi det er mer nyttig å vite hva som er mulig enn å bli skuffet etterpå.
Digitalt skapte bakgrunner som vi viser i undervisningen er tydelig merket som demonstrasjoner. De er ment til å vise hvordan en test kan se ut, ikke som bevis på hva ditt oppsett vil gi. Din egen bakgrunn vurderer du alltid mot ditt eget rom, ditt eget kamera og din egen måte å jobbe på.
Et godt oppheng handler om få, rolige grep: velg stoff som passer rommet, fest det fra midten og utover, damp ut de verste knekkene og gi motivet avstand. Resten justerer du med lys og klær. Start med å måle rommet og ta et enkelt testbilde før du går videre. Da vet du hva oppsettet faktisk tåler, og kan bruke tiden på det som gir best effekt.
Flere artikler å lese
-
Hvorfor ser grønn bakgrunn flekkete ut selv om lysene er på?
Det vanligste spørsmålet om jevn belysning: hvorfor blir bakgrunnen ujevn, og hvordan måler du lyset i stedet for å gjette med øynene. Svar fra undervisningen.
-
Slik gjør vi keying-testene i kurset: fra råopptak til vurdering
Her går jeg gjennom hvordan deltakerne gjør tester for bakgrunnserstatning i redigeringsprogram, og hvordan resultatet vurderes mot en tydelig merket demonstrasjonsbakgrunn.
-
Da Kari-Anne fikk jevnt lys på bakgrunnen i et lite loftsrom
En kursdeltaker med lav takhøyde og to lamper lærte å måle lyset i stedet for å gjette. Her er hva som endret seg, steg for steg, gjennom en høstkveld i studioet.