Da Kari-Anne fikk jevnt lys på bakgrunnen i et lite loftsrom
Ingrid Sørensen
4 min lesetid
En kursdeltaker med lav takhøyde og to lamper lærte å måle lyset i stedet for å gjette. Her er hva som endret seg, steg for steg, gjennom en høstkveld i studioet.
Utgangspunktet: et loftsrom og to lamper
Kari-Anne kom til kurset med en tydelig plan og et trangt rom. Hun lager korte opplæringsvideoer fra et loft hjemme, med skrå tak, én vegg som kunne brukes til bakgrunn og to enkle lyskastere hun hadde kjøpt brukt. Problemet var kjent for de fleste som setter opp green screen selv: bakgrunnen var lys i midten og mørk i hjørnene, og keyingen ga flimrende kanter.
Hun hadde prøvd å løse det ved å flytte lampene fram og tilbake mens hun så på skjermen. Det ga små forbedringer, men aldri noe hun kunne gjenta neste dag. Da hun kom til modulen om jevn belysning, var målet enkelt formulert: finne en metode som fungerer også når rommet ikke gir mye å velge mellom.
Å se jevnt og å måle jevnt er to ulike ting
Det første vi gjorde var å legge skjermen til side. Øyet tilpasser seg raskt, og en bakgrunn som ser jevn ut på et kamerabilde kan variere med en hel blenderåpning mellom sidene. Jeg ga Kari-Anne en lysmåler og ba henne notere verdien i ni punkter over bakgrunnen, tre i høyden og tre i bredden.
Tallene overrasket henne. Venstre side lå nesten to blendertrinn under høyre, og nederst var det mørkere enn øverst fordi lampene sto for høyt. Når avviket står på papiret, slutter diskusjonen om hva som føles riktig. Hun fikk et konkret mål: alle ni punkter innenfor omtrent et halvt trinn fra hverandre.
- Mål i et fast rutenett, ikke bare i midten
- Skriv ned verdiene før du flytter noe
- Bruk samme lysmålerinnstilling hver gang
Bakgrunnen lyses for seg selv
Den største endringen var å skille lyset til bakgrunnen fra lyset til motivet. Kari-Anne hadde brukt begge lampene på henne selv og regnet med at spillet fra dem rakk bakgrunnen. Vi flyttet i stedet den ene lampen til å lyse veggen skrått fra siden, og la den andre foran henne i en vinkel som ga ansiktet form.
Fordi rommet er smalt, måtte bakgrunnslampen stå nær veggen. Da ble lyset ujevnt helt ytterst, så vi vinklet den litt bort og rykket den noen centimeter tilbake mellom hver måling. Etter fire runder lå alle punktene tett. Det tok vel tjue minutter, og hun hadde nå en rekkefølge hun kunne følge selv.
Motivet får sitt eget lys og sin egen avstand
Når bakgrunnen var på plass, målte vi lyset på Kari-Anne ved ansiktet og skuldrene. Hun ønsket litt mer lys på motivet enn på bakgrunnen, noe som er vanlig, siden da får hun renere kanter og mindre grønt som spiller tilbake. Vi løftet motivlyset til omtrent ett trinn over bakgrunnen og kontrollerte at lyset ikke traff veggen bak henne.
Avstanden mellom henne og bakgrunnen var rommets svakeste punkt. Hun kunne bare stå om lag halvannen meter foran den, og det er i knappeste laget. Vi snakket åpent om at noe grønt kan reflekteres i hår og skuldre, og valgte en mørk genser i stedet for den lyse hun hadde tenkt å bruke.
- Motivet lyses noe sterkere enn bakgrunnen
- Hold motivlyset unna veggen bak
- Velg klær uten grønne toner
Testen mot en tydelig merket demonstrasjonsbakgrunn
Til slutt tok vi opptak og kjørte en keyingtest i redigeringsprogrammet. Bakgrunnen vi la inn var en digitalt skapt demonstrasjon, merket slik på skjermen, og den er bare et hjelpemiddel for å se kantene. Ved første forsøk var hjørnene ren grønne uten flimmer, og kanten rundt håret var akseptabel, ikke perfekt.
Jeg understreket at resultatet gjelder dette rommet og dette utstyret. Hadde hun hatt høyere tak, bredere avstand eller kraftigere lamper, kunne kanten blitt renere. Det er en ærlig vurdering, og den hjelper mer enn et løfte om at alt blir bra. Kari-Anne noterte begrensningene i sjekklisten sin.
Hva hun tok med seg hjem
Kari-Anne reiste hjem med et rutenett av målepunkter, en rekkefølge for oppsettet og en liste over det rommet ikke tillater. Hun sa selv at det viktigste var å slippe å gjette: neste gang hun setter opp, tar hun lysmåleren fram før kameraet.
Noen uker senere skrev hun at oppsettet nå tar rundt en halv time og at keyingen krever langt mindre retting. Jeg vil ikke love samme utfall for alle, for det avhenger av rom og utstyr. Men metoden med å måle, justere og måle igjen er den samme uansett hvor stort rommet er.
Jevn belysning handler mindre om dyrt utstyr enn om å måle systematisk og justere ett punkt av gangen. Kari-Annes loftsrom ga trange rammer, men et rutenett med lysmålinger og et eget lys til motivet var nok til å gjøre keyingen stabil. Vurder rommet ditt ærlig, skriv ned begrensningene og gjenta målingen når noe flyttes.
Flere artikler å lese
-
Kamerainnstillinger for green screen: sjekkliste før du bestemmer deg
Før du låser lukkertid, blenderåpning, ISO og hvitbalanse, er det noen spørsmål som avgjør om kantene blir rene og støyen lav. Her er listen jeg går gjennom selv.
-
Slik gjør vi keying-testene i kurset: fra råopptak til vurdering
Her går jeg gjennom hvordan deltakerne gjør tester for bakgrunnserstatning i redigeringsprogram, og hvordan resultatet vurderes mot en tydelig merket demonstrasjonsbakgrunn.
-
Slik henger og strammer vi den grønne bakgrunnen i kurset
En gjennomgang av stativ, klemmer, stoff og papir: hvilke metoder vi bruker for å få en bakgrunn uten folder, og hvordan vi plasserer den i rommet.