Slik gjør vi keying-testene i kurset: fra råopptak til vurdering
Ingrid Sørensen
5 min lesetid
Her går jeg gjennom hvordan deltakerne gjør tester for bakgrunnserstatning i redigeringsprogram, og hvordan resultatet vurderes mot en tydelig merket demonstrasjonsbakgrunn.
Hva testene i kurset faktisk går ut på
Denne høsten har vi lagt mer tid til modulen om tester for bakgrunnserstatning. Tanken er enkel: du har satt opp bakgrunn, lys og kamera, og nå må du finne ut om opptaket holder. Det avgjøres ikke på kameraskjermen, men i redigeringsprogrammet, der du fjerner det grønne og ser hva som er igjen rundt motivet.
Hver deltaker tar med seg et kort opptak fra eget oppsett eller fra øvelsene i studio. Vi gjør keying på nøyaktig samme klipp flere ganger med ulike innstillinger, slik at du ser hva som kommer av opptaket og hva som kommer av valgene i etterbehandlingen. Mange tror et dårlig resultat alltid skyldes programmet, men oftest ligger årsaken i lyset eller avstanden til bakgrunnen.
Testene er en del av læreplanen og bygger på modulene om belysning og separasjon av motiv. Du trenger ikke være ekspert på etterbehandling for å følge med, men du bør kunne åpne et klipp, legge det på en tidslinje og bruke en grunnleggende keying-effekt.
Demonstrasjonsbakgrunnen og hvorfor den er merket
Som referanse bruker vi en digitalt skapt bakgrunn som alltid vises med tydelig merking som demonstrasjon. Den skal ikke forveksles med et ferdig produksjonsresultat. Den fungerer som en fast målestokk: når samme bakgrunn ligger bak motivet i alle testene, ser du raskt forskjell på en ren kant og en kant med grønn kant eller utvasket hår.
Valget er bevisst. Hvis bakgrunnen er svært detaljrik eller mørk, skjuler den feil som ville blitt synlige på et lyst eller ensfarget bilde. Vi bytter derfor mellom en lys og en mørk demonstrasjonsbakgrunn og ber deltakerne notere hvor feilene dukker opp.
Merkingen er viktig for oss også av en annen grunn. Du skal kunne se hva som er øvelse og hva som er vurdering av eget opptak, uten å lure på hva som er reelt. Slik holder vi fokus på det du faktisk kan forbedre i eget rom.
Slik går en test steg for steg
Vi starter med å se på råopptaket uten noen effekt. Allerede her kan du oppdage skygger, folder og ujevne flater i bakgrunnen. Deretter legger du på en keying-effekt med standardverdier og ser på resultatet mot demonstrasjonsbakgrunnen før du rører en eneste glidebryter.
Neste steg er å justere terskel og kantmykning ett parameter om gangen. Vi ber deltakerne skrive ned hva hver endring gjør, fordi det er lett å miste oversikten når tre verdier er endret samtidig. Til slutt zoomer du inn til hundre prosent på hår, skuldre og hender, der svakhetene vanligvis viser seg.
Hele rutinen tar rundt en halv time per klipp når man er vant til den. Første gang bruker de fleste lenger, og det er helt normalt.
- Se på råopptaket uten effekt
- Bruk standardverdier først
- Juster én verdi om gangen
- Kontroller kantene i full størrelse
Hva du bør se etter i resultatet
En god vurdering handler om å se på riktig sted. Kanten rundt hår er det klassiske problemet: hvis grønt lyser gjennom, er motivet for nær bakgrunnen eller bakgrunnen er lyst for sterkt. Hvis håret ser utvasket ut, er terskelen ofte satt for høyt.
Se også etter flimmer fra bildeet til bildet. Et klipp kan se rent ut på ett stillbilde og likevel vise kantflimmer når det spilles av. Derfor vurderer vi alltid i bevegelse, ikke bare på pause.
Til slutt: se på klær og gjenstander. Blanke flater, briller og smykker reflekterer grønt og gir hull i bildet. Det er ikke en feil i programmet, men en begrensning i oppsettet, og det er nettopp den typen funn testene skal avdekke.
Begrensninger du må regne med
Ikke alle rom og alt utstyr gir like rene resultater, og det er en del av det vi vil vise. Et lavt tak, en liten stue eller et enkelt lysoppsett setter grenser for hvor mye avstand du kan lage mellom motiv og bakgrunn. Testene gir deg et ærlig bilde av hva som er mulig akkurat der du jobber.
Noen ganger er svaret at oppsettet må endres før keyingen kan bli bedre. Da går du tilbake til sjekklisten, flytter lyset eller bytter plagg, og tester på nytt. Det er ikke et nederlag, men selve poenget med øvelsen.
Vi lover ikke perfekte kanter i alle situasjoner. Det vi kan love, er at du etter testene vet hvorfor kantene ser ut som de gjør, og hva som er første tiltak.
Hva du tar med deg videre
Etter modulen sitter du igjen med en liten testrutine du kan bruke hver gang du setter opp et nytt rom. Du vet hvilke feil du skal lete etter først, og hvordan du skiller problemer i opptaket fra problemer i etterbehandlingen.
Mange deltakere forteller at de tidligere brukte mest tid på å skru på keying-innstillingene. Etter kurset bruker de heller tiden på å rette opp lys og avstand, og da blir selve keyingen kortere og enklere.
Hvis du vil ha hjelp med å vurdere et eget opptak, kan du ta kontakt via kontaktsiden, så finner vi ut sammen hva som passer.
Tester for bakgrunnserstatning er stedet der oppsettet ditt får svar. En fast, tydelig merket demonstrasjonsbakgrunn gjør forskjellene synlige, og en rolig rutine gjør det lett å finne årsaken. Jeg anbefaler at du tester oftere enn du tror du trenger, og alltid på samme klipp, slik at du ser hva som faktisk endrer seg.
Flere artikler å lese
-
Bak kulissene: slik skiller vi motivet fra den grønne bakgrunnen
Instruktør Ingrid Sørensen viser hvordan en vanlig kursdag med separasjon av motiv foregår: avstand til duken, kantlys og klesvalg som holder grønn refleksjon unna hår og skuldre.
-
Hvorfor ser grønn bakgrunn flekkete ut selv om lysene er på?
Det vanligste spørsmålet om jevn belysning: hvorfor blir bakgrunnen ujevn, og hvordan måler du lyset i stedet for å gjette med øynene. Svar fra undervisningen.
-
Sjekkliste før du bestemmer deg: rommet, taket og utstyret ditt
En praktisk liste å gå gjennom før du setter opp green screen hjemme eller i et lite studio: hva takhøyde, romstørrelse og utstyr faktisk tillater, og hva du bør måle først.