Bak kulissene: slik skiller vi motivet fra den grønne bakgrunnen
Ingrid Sørensen
5 min lesetid
Instruktør Ingrid Sørensen viser hvordan en vanlig kursdag med separasjon av motiv foregår: avstand til duken, kantlys og klesvalg som holder grønn refleksjon unna hår og skuldre.
Utgangspunktet: en tom hall og en person i en stol
Når vi starter en økt om separasjon av motiv, har vi sjelden mer enn en grønn duk, to lyskilder og en deltaker som sitter på en stol. Jeg lar alltid kameraet stå på stativ og låser både blender og hvitbalanse før vi gjør noe annet. Da vet vi at det bare er oppsettet i rommet som endrer seg fra opptak til opptak, ikke kameraet.
Første opptak tar vi helt uten finjustering. Personen sitter tett inntil duken, belysningen er den vi fant i rommet, og klærne er det deltakeren kom i. Resultatet er nesten alltid det samme: en tydelig grønn kant rundt skuldrene og en svak glød i håret. Det er et nyttig utgangspunkt, fordi alle ser problemet med egne øyne før vi begynner å løse det.
Avstand mellom motiv og duk
Det enkleste grepet er også det som oftest blir glemt: flytt personen vekk fra bakgrunnen. Grønt lys spretter fra duken og legger seg som et slør på huden, i håret og på skuldrene. Jo nærmere duken, desto mer av dette slører vi inn i motivet, og det lar seg bare delvis fjerne i etterbehandlingen.
Vi flytter deltakeren en halv meter om gangen og tar et opptak for hver posisjon. Etter tre eller fire trinn sammenligner vi bildene side om side. Som regel ser man at gevinsten flater ut ved en til to meter, og da kommer rommets lengde inn i bildet. I et lite rom må man velge mellom avstand og et motiv som fyller bildet, og det valget tar vi åpent sammen.
- Start med en halv meter og øk gradvis
- Sammenlign opptakene side om side
- Ta hensyn til hvor langt rommet faktisk rekker
Kantlys som tegner opp konturen
Når avstanden er på plass, kommer kantlyset. Det er en egen lyskilde bak og til siden for personen, rettet mot skulder og hårkant. Den gir en tynn, lys linje som skiller motivet fra bakgrunnen og motvirker den grønne refleksjonen. Anders Vatne underviser i selve lysoppsettet, men jeg viser hvordan det ser ut i kameraet.
Det vanligste feilsteget er å bruke for mye kraft. Et sterkt kantlys gir en hard, kunstig kontur som blir like synlig som den grønne kanten vi ville bli kvitt. Vi starter svakt og øker til linjen så vidt kan sees på skjermen. Lyset skal ikke spilles inn i bakgrunnen heller, så vi skjermer det slik at duken holder seg jevnt belyst fra de egne lampene sine.
Klær, hår og det som ikke fungerer
Klesvalget avgjør mer enn mange tror. Alt som er grønt forsvinner med bakgrunnen, så vi ber deltakerne møte i nøytrale farger. Blanke overflater som smykker, briller med sterk refleksjon og satengstoff fanger grønt lys og blir vanskelige å få rene. Matte stoffer i mørkt blått, grått eller sort er enklest å jobbe med.
Hår er en egen utfordring. Fine, løse hår mot en grønn duk gir ofte en uskarp kant uansett hvor godt lyset er. Da hjelper det å binde opp håret, bruke litt hårspray eller akseptere at kanten må mykes opp i etterbehandlingen. Vi sier ærlig fra når et oppsett har en grense, for et motiv med transparent stoff eller blanke detaljer kan ikke alltid reddes av lys alene.
- Nøytrale, matte farger fungerer best
- Unngå blanke smykker og satengstoff
- Bind opp fint hår før opptak
Et eksempel fra et kurs i høst
Under et kurs i høst hadde en av deltakerne en lys, hvit skjorte og lyst hår. Første opptak ga en tydelig grønn glød på begge skuldrene. Vi flyttet henne halvannen meter fra duken, la inn et svakt kantlys fra venstre og byttet til en mørkegrå genser. Forskjellen var stor allerede etter andre opptak.
Etter at vi hadde kjørt en enkel keying-test, viste kantene seg som rene nok til å brukes. Vi la motivet over en tydelig merket demonstrasjonsbakgrunn og vurderte resultatet sammen. Det som gjenstod var en liten ujevnhet i håret, og den ble stående som et notat på sjekklisten hennes: bruk litt mer avstand eller bind opp håret neste gang.
Hva du kan teste hjemme før kurset
Du trenger ikke et studio for å begynne å forstå dette. Hvis du har en grønn duk og et rom med et par meters dybde, kan du gjøre samme øvelse som vi gjør: ta samme opptak med økende avstand mellom motiv og duk, og sammenlign. Skriv ned hva du ser, og hold kameraets innstillinger låst gjennom hele testen.
Legg gjerne merke til hvordan rommet begrenser deg. Lav takhøyde, nærliggende vegger og lyse flater som kaster farget lys tilbake på motivet er faktorer du må forholde deg til. Å vite hva rommet ikke tillater er like verdifullt som å kunne justere lyset, fordi det hindrer deg i å bruke timer på noe som ikke lar seg løse.
- Hold kamerainnstillingene låst
- Ta ett opptak per avstandstrinn
- Noter hva rommet setter av grenser
Separasjon av motiv handler om små, målbare grep: avstand, et svakt kantlys og klær som ikke fanger grønt. Ingen av dem er vanskelige hver for seg, men de må prøves i rekkefølge og vurderes mot det rommet faktisk tillater. Ta et opptak før du justerer, og et etter hvert trinn, så ser du selv hva som virker.
Flere artikler å lese
-
Sjekkliste før du bestemmer deg: rommet, taket og utstyret ditt
En praktisk liste å gå gjennom før du setter opp green screen hjemme eller i et lite studio: hva takhøyde, romstørrelse og utstyr faktisk tillater, og hva du bør måle først.
-
Hva separasjon av motiv koster, og hva som driver prisen
Avstand, kantlys og klesvalg avgjør hvor mye tid og utstyr som går med for å få rene kanter. Her går jeg gjennom hva som faktisk påvirker kostnaden.