Sjekkliste før du bestemmer deg: rommet, taket og utstyret ditt
Ingrid Sørensen
6 min lesetid
En praktisk liste å gå gjennom før du setter opp green screen hjemme eller i et lite studio: hva takhøyde, romstørrelse og utstyr faktisk tillater, og hva du bør måle først.
Start med målebåndet, ikke med kameraet
Når deltakere kommer til kurset med en idé om hva de vil lage, er det nesten alltid utstyret de snakker om først. Jeg ber dem heller starte med rommet. Et målebånd, en blyant og ti minutter alene i rommet gir mer informasjon enn en kveld med produktsammenligninger. Skriv ned bredde, lengde og høyde, og tegn en enkel skisse der du markerer vinduer, dører, uttak og møbler som ikke kan flyttes.
Skissen blir utgangspunktet for hele forberedelseslisten. Den viser raskt om du har plass til en bakgrunn som er bred nok, om motivet kan stå langt nok fra veggen, og hvor kameraet må stå for at bildet blir ryddig. Det er mye billigere å oppdage en begrensning på papiret enn midt i en opptaksdag, når lys og stativer allerede står oppe.
Mange hopper over dette fordi det virker kjedelig. Men de som lager skissen, setter som regel opp raskere og gjør færre omtak, rett og slett fordi de vet hva rommet tillater før de begynner.
- Mål bredde, lengde og takhøyde i rommet
- Tegn inn vinduer, dører og faste møbler
- Merk av hvor strømuttakene sitter
Takhøyde avgjør mer enn du tror
Takhøyden setter grenser for flere ting samtidig. Bakgrunnsstativet trenger høyde for å bære en bakgrunn som dekker motivet fra topp til tå. Lysene som skal lyse bakgrunnen, bør stå over og til siden, og en lampe som må presses inn under taket, gir ofte skygge eller ujevnt lys øverst på flaten. Står motivet i tillegg på en liten pall eller løfter armene, forsvinner de siste centimeterne fort.
Ved et vanlig bolighøyt tak går det fint å filme en person fra livet og opp, og ofte hele figuren hvis du er nøye med oppsettet. Det blir trangere hvis du vil ha overheadlys eller en lang boom til lyd. Da må du velge hva som er viktigst, og akseptere at ikke alt får plass.
Mål derfor høyden der du faktisk skal stå, ikke bare midt i rommet. Skrå tak, lamper og bjelker kan stjele mer enn man tror, og de oppdages som regel først når stativet er reist.
- Mål høyden der bakgrunnen skal henge
- Sjekk lamper, bjelker og skråtak i veien
- Regn med at motivet kan løfte armene
Romstørrelse og avstand mellom motiv og bakgrunn
Avstanden mellom motivet og bakgrunnen er en av de viktigste størrelsene i hele oppsettet, og den er det rommet som oftest begrenser. Står personen tett inntil den grønne flaten, faller grønt lys tilbake på hår, skuldre og klær. Det gir grønne kanter som er tidkrevende å rydde i etterarbeidet, og noen ganger umulig å fjerne helt.
Som tommelfingerregel trenger du minst et par meter mellom motiv og bakgrunn, gjerne mer. Legg til avstanden fra kameraet til motivet, og plassen til lysene på hver side, så ser du at et rom på noen få meter fort blir for lite til helkropp. Det er ikke noe nederlag. Et halvbilde eller et portrettutsnitt kan gi et like rent resultat i et trangt rom.
Test avstanden med en stand-in før selve opptaket. Be noen stå på merket, ta et kort testbilde, og se på kantene på skjermen. Da vet du om rommet holder, før du har brukt tid på resten.
- Sikt på minst to meter mellom motiv og bakgrunn
- Velg halvbilde hvis rommet er trangt
- Ta testbilde med stand-in før opptaket
Utstyrslisten: hva har du, og hva mangler egentlig
Når rommet er målt, kan du gå gjennom utstyret. Skriv ned det du faktisk eier: bakgrunn, stativ eller klemmer, lamper, kamera, objektiv, lysmåler og kabler. Sett deretter en strek under det som er nødvendig for den typen opptak du planlegger. Mange oppdager at de har nok til å komme i gang, og at det de savner, er ett lys til bakgrunnen eller en bedre måte å strekke flaten på.
Vær ærlig om hva utstyret tåler. To lamper kan lyse en bred bakgrunn jevnt hvis rommet er riktig, men de rekker ikke langt hvis du også trenger kantlys på motivet. Et kamera med kraftig komprimering gir støyete kanter uansett hvor godt lyset er. Det er bedre å vite dette før du bestemmer deg enn å bli overrasket i etterarbeidet.
Utstyrslisten er ikke en handleliste. Den er et beslutningsgrunnlag, og noen ganger er det riktige svaret å planlegge opptaket rundt det du har.
- List opp det du eier og det du trenger
- Sjekk at lysene rekker over hele flaten
- Vurder om kameraet gir rene nok kanter
Strøm, støy og praktiske detaljer som glemmes
Det er ofte de små tingene som stopper en opptaksdag. Rekker kablene fram til uttakene uten å krysse gulvet der folk skal gå? Tåler kurset i huset at flere lamper står på samtidig? Finnes det en måte å sikre stativene på, så de ikke velter når noen tar i dem? Skriv ned svarene mens du fortsatt går rundt i rommet.
Se også etter lyd og lys utenfra. Vinduer som slipper inn skiftende dagslys, endrer fargetemperaturen gjennom dagen og gjør bakgrunnen ujevn fra ett opptak til neste. På høsten skifter lyset raskt, så et rom som fungerer klokken ti, kan være et annet rom klokken tre. Tilgjengelig mørkleggingsgardiner eller et tidspunkt uten sterkt dagslys gjør oppsettet mer forutsigbart.
Til slutt: sett av tid til å rigge ned. Mange planlegger oppsettet nøye, men glemmer at utstyret skal ned igjen, og at rommet kanskje brukes til noe annet samme kveld.
- Sjekk uttak, kabler og sikring av stativ
- Vurder dagslys som endrer seg gjennom dagen
- Sett av tid til å rigge ned
Slik bruker du listen til å bestemme deg
Når målene, skissen og utstyrslisten ligger foran deg, kan du ta selve beslutningen. Spør deg om bakgrunnen får plass med nok avstand til motivet, om taket holder for lys og stativ, og om utstyret gir rene nok kanter for det du vil lage. Tre ja-svar betyr at du kan sette opp trygt. Ett eller to nei betyr ikke at planen faller, bare at den må justeres.
De vanligste justeringene er å gå fra helkropp til halvbilde, flytte oppsettet til et annet rom, eller låne et ekstra lys. Det er også helt greit å konkludere med at et rom ikke egner seg, og at du heller leier plass for selve opptaket. Det er en rolig og rimelig beslutning når den bygger på målinger og ikke på magefølelse.
I kurset gjør vi akkurat dette sammen: deltakerne lager sin egen forberedelsesliste og får hjelp til å lese hva den forteller dem om rommet og utstyret de har.
En god forberedelsesliste er ikke lang, men den er konkret. Den starter med rommets mål, går via takhøyde og avstand, og ender i en ærlig vurdering av utstyret og de praktiske detaljene. Når du har gått gjennom den, vet du hva rommet tillater, og du kan velge oppsett, utsnitt og eventuelt lokale ut fra fakta. Det sparer tid, reduserer omtak og gir et bedre utgangspunkt for rene kanter.
Flere artikler å lese
-
Fem feil som gir grønn kant rundt hår og skuldre, og hvordan du unngår dem
Grønn refleksjon rundt hår og skuldre skyldes oftest avstand, bakgrunnslys og klesvalg. Her går jeg gjennom de vanligste feilene i oppsettet og hva du gjør i stedet.
-
Hva separasjon av motiv koster, og hva som driver prisen
Avstand, kantlys og klesvalg avgjør hvor mye tid og utstyr som går med for å få rene kanter. Her går jeg gjennom hva som faktisk påvirker kostnaden.