Manuell eller automatisk eksponering foran green screen: hva bør du velge
Mats Kvåle
5 min lesetid
Vi sammenligner fast manuell eksponering med automatikk når du filmer foran en grønn bakgrunn, og ender med en tydelig anbefaling for rene kanter og lite støy i etterbehandlingen.
To måter å stille kameraet på
Når du setter opp kamera foran en grønn bakgrunn, står valget som regel mellom to ting: å la kameraet styre eksponeringen selv, eller å låse lukkertid, blenderåpning, ISO og hvitbalanse for hånd. Begge kan gi et brukbart bilde på skjermen, men de oppfører seg svært ulikt når bildet senere skal gjennom en keyer. Jeg underviser i etterbehandling, og det er der forskjellen blir synlig.
I denne teksten sammenligner jeg de to alternativene ut fra det som faktisk betyr noe for bakgrunnserstatning: stabile kanter, jevn grønnfarge og lite støy. Jeg tar ikke for meg lysoppsettet, bare kameraet. Resonnementet er det samme enten du filmer med et lite speilløst kamera på stativ eller et større videokamera i et leid rom.
Hva automatikk gjør med bakgrunnen
Automatisk eksponering måler hele bildet og justerer fortløpende. Hvis motivet beveger seg, har på seg en lys jakke eller bøyer seg mot kameraet, endrer kameraet lysnivået, og da skifter også grønnfargen i bakgrunnen fra bilde til bilde. For øyet er endringen liten. For en keyer er den stor, fordi terskelen du har satt for hva som regnes som grønt, plutselig treffer ved siden av.
Resultatet er kanter som flimrer, og felt i bakgrunnen som stadig faller ut og kommer tilbake. Automatisk hvitbalanse har samme problem: fargetemperaturen driver litt gjennom opptaket, og grønnfargen forskyver seg mot gult eller blått. Det er irriterende å rette opp i ettertid, og ofte umulig å gjøre helt rent.
- Skiftende lysnivå gir flimrende kanter
- Automatisk hvitbalanse flytter grønnfargen underveis
- Motivets klær påvirker hele bildets eksponering
Hva fast manuell eksponering gir deg
Med manuelle verdier ligger lysnivået fast uansett hva motivet gjør. Bakgrunnen holder samme grønnfarge fra første til siste bilde, og da kan du sette keyeren én gang og la den stå. Du bestemmer selv balansen mellom lukkertid, blenderåpning og ISO, og du vet hva du har gitt opp for å få den.
Lukkertiden velger du ut fra bildefrekvensen, gjerne omtrent det dobbelte av den, slik at bevegelsesuskarphet ikke gnager på kantene rundt hår og hender. Blenderåpningen holder du moderat, slik at motivet er skarpt uten at bakgrunnen blir for krevende å lyse. ISO setter du så lavt lyset tillater, siden støy i den grønne flaten gir ujevne, kornete kanter. Hvitbalansen stiller du til en fast kelvinverdi.
- Lukkertid omtrent det dobbelte av bildefrekvensen
- Moderat blenderåpning for skarpt motiv
- Lavest mulig ISO for ren grønnflate
- Fast hvitbalanse i kelvin
Der manuell eksponering har sine grenser
Manuell eksponering er ikke gratis. Du må ha nok lys i rommet til å holde ISO lav med en fornuftig lukkertid, og i et lite rom med lav takhøyde og to enkle lamper er det ofte ikke tilfelle. Da må du velge mellom litt mer støy eller litt mer bevegelsesuskarphet, og ingen av delene er pene. Det er en reell begrensning i rom og utstyr, ikke noe innstillingene kan trylle bort.
Manuell styring krever også mer av den som står bak kameraet. Du må sjekke histogram eller lysmåler før opptak, og kontrollere at motivet ikke beveger seg inn i skygge eller ut av lyset. Skal du filme lange opptak der lysforholdene faktisk endres, for eksempel med dagslys fra et vindu, blir en fast verdi et problem i seg selv.
En enkel test du kan gjøre selv
Du trenger ikke tro på meg. Ta to korte opptak av samme person med samme lys, ett i automatikk og ett med låste verdier, og bevegelsene skal være de samme i begge. Legg begge inn i redigeringsprogrammet, bruk samme keying-innstillinger, og se på kantene rundt hår og skuldre i langsom avspilling.
Sett så en tydelig merket demonstrasjonsbakgrunn bak motivet, slik at du ser kantene mot en annen farge enn grønn. Det er der flimmer og grønne skjær avslører seg. Skriv ned hvilke verdier du brukte, og hva du ville endret. Den notisen er mer verdt enn noen generell regel, fordi den gjelder akkurat ditt rom og ditt utstyr.
Min anbefaling
Velg fast manuell eksponering og fast hvitbalanse, og la automatikken ligge. Det gjelder så lenge lyset i rommet er under din kontroll og ikke endrer seg underveis. Start med lav ISO, lukkertid etter bildefrekvensen og en moderat blenderåpning, og juster lyset heller enn kameraet hvis bildet blir for mørkt.
Automatikk kan fortsatt være greit til rask testfilming eller når du bare skal sjekke bildeutsnittet. Til opptak som skal gjennom bakgrunnserstatning er det et dårlig valg. Det er et enkelt grep som sparer deg for mye arbeid etterpå, og det koster ingenting annet enn noen minutter ekstra før du trykker opptak.
Fast manuell eksponering gir stabil grønnfarge og rene kanter, mens automatikk gir flimmer som er vanskelig å rette opp. Den eneste ulempen er at rommet må gi nok lys til å holde ISO lav. Test begge variantene med samme person og samme keying-innstillinger, skriv ned verdiene dine, og bruk dem igjen neste gang du setter opp samme rom.
Flere artikler å lese
-
Fem feil som gir grønn kant rundt hår og skuldre, og hvordan du unngår dem
Grønn refleksjon rundt hår og skuldre skyldes oftest avstand, bakgrunnslys og klesvalg. Her går jeg gjennom de vanligste feilene i oppsettet og hva du gjør i stedet.
-
Hva jevn belysning koster, og hva som styrer prisen
Jevnt lys på en grønn bakgrunn kan løses med lite eller mye utstyr. Her går jeg gjennom hva som faktisk driver kostnaden, og hvor det lønner seg å bruke penger først.